I år var det den beste sommeren siden noen gang. Hadde nemlig besøk..
Fra helt oppe i gokk- Erh, Nord-Land.
Emilie var her i godt over en måned. Hun var bra nervøs da jeg fant henne i beste inkognito stil på flyplassen, mistet til og med solbrillene gitt! Etter mye insistering om at jeg SKULLE bære bagasjen hennes, kom jeg humpende med et tonn med kofferter. At noen skulle trenge og pakke så mye er forbi min forståelse.
Etter noe, som for Emilie sikkert var en evighet, ubehagelig vandring kom vi endelig fram til bilen. Et kjapt *whack* på taket fikk mamma til og åpne bagasjerommet, og jeg lesset klær-all-mass inn. Bilen gynget i en ubehagelig rytme når kofferten dunket nedi.
Emilie fikk en typisk "mammask" velkomst som bestod av en utrolig bløt "Heiiii!!" og "Kjekt å endelig få møte deg!", selvfølgelig etterfulgt av koz & klemz.
Etter det bestod turen av stillhet, litt "hva er det?", og klamme hender.
Omsider hjemme, krasjet vi inn døra og drog med oss huset Emilie hadde pakka med seg inn på rommet. Først fikk Emilie hilst på doggen som hoppet rundt i gal-glede (mest fordi mamma var hjemme igjen), for så og hilse på Stian. Han nikket og sa "Hei" i beste gamer-stil, før han fokuserte på skjermen igjen.
I begynnelsen gikk det MYE i film. Veldig mye film. Utrolig mye film, når jeg tenker meg om..
Uansett. Noen dager (eller dagen etter hun ankom) fikk hun møte den evig-galne Emil!
Husker ikke hvordan han hilste på, men tror det gikk i: Glis, "Hey", PC. Etterfulgt av galskap i senere tid.
Den første uka gikk på å bli kjent med alle vennene mine, og du kan si hun ble lett innviet i gjengen. Etterfulgt av et fjell med filmer, og mye trim AKA Maxi turer.
Dagene gikk med mer filmer, mer maxi og fint lite data. Utrolig nok.
Etter en stund planla vi at vi skulle ta ei helg på hytta til admin (Pappa), og fikk med meg Jay, Kristoffer og Ida. Thomas skulle jobbe overtid.. Igjen. Vi grillet og koste oss (høhøhø), og var til og med dumme nok til å bade. Der, utrolig nok, jeg, ja JEG, var den tøffeste og bada når det var på sitt verste. Hadde du aldri trodd nei! Oh, og by the way, å grille en 500g burger er MØKK. Tar en jævla evighet, og det alene er et helvete. Inkluder whining og "Når er maten ferdig?!" så blir det bare deeeeilig. Du kommer nemlig til å gjøre det samme som meg; Servere det halvferdig. Hahahah.
Kan snakke om de fleste detaljer av denne delen av ferien, men da blir posten en mil lang, men det skal jeg ikke. Den siste uka gikk vel helst i triste samtaler om "Snart reiser du..." og "Gjør det beste ut av tida vi har igjen". Ida ble til og med litt emo, og ville på død å liv ikke at Emilie skulle reise (hun har i senere tid truet meg på døden, med at viss jeg slår opp med Emilie, venter galgen på meg. Bare som det er sagt: KOMMER ALDRI TIL OG SKJE (at jeg slår opp, that is)).
Har også fått høre av Emilie at- Nei, skal bare quote henne..
"D mest minneverdie før mæ va egentli mange ting. korsn æ blei tatt imot før å sei d sånn, æ følte mæ liksom heime me en gang æ kom dit. være me dæ heile tia, bi bedre kjent me alle. likte nettern å-", stoppe der :)
Kort og godt har dette vert den beste tiden i mitt liv, og jeg gleder meg til neste gang.
Elske deg dotten min <3
